-
1 cruet
'kru:it1) (a small jar or bottle for salt, pepper, vinegar etc.) (salt-/pepper)bøsse, flakong2) ((also cruet-stand) a holder for such jars etc, often with them on it.) bordoppsats for salt, pepper, eddik osv.subst. \/ˈkruːɪt\/1) ( til måltid) (salt\/pepper) bøsse, mugge\/flaske (til eddik, olje e.l.)2) ( også cruet stand) bordoppsats (med f.eks. olje, eddik, salt og pepper)3) ( kirkelig) flaske\/kanne (med vin eller vann) -
2 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
3 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
4 meal
I mi:l noun(the food taken at one time: She eats three meals a day.) måltid- make a meal of something
- make a meal of II mi:l noun(the edible parts of grain ground to a coarse powder: a sack of meal; oatmeal.) grovmalt mel- mealymåltidIsubst. \/miːl\/måltid, matmål, måltid matat meals ved måltidene, ved bordetmake a meal of spise, sette til livs (overført, hverdagslig) fortære, gjøre det av med gjøre altfor mye ut av, bruke uforholdsmessig lang tid påtake meals away kjøpe med seg ferdigmatIIsubst. \/miːl\/(grovmalt) melIIIsubst. \/miːl\/ eller corn meal(amer.) maismel -
5 square
skweə 1. noun1) (a four-sided two-dimensional figure with all sides equal in length and all angles right angles.) firkant, kvadrat2) (something in the shape of this.) firkant, kvadrat3) (an open place in a town, with the buildings round it.) torg, plass4) (the resulting number when a number is multiplied by itself: 3 × 3, or 32 = 9, so 9 is the square of 3.) annen potens2. adjective1) (having the shape of a square or right angle: I need a square piece of paper; He has a short, square body / a square chin.) firkantet, kvadratisk, kvadrat-2) ((of business dealings, scores in games etc) level, even, fairly balanced etc: If I pay you an extra $5 shall we be (all) square?; Their scores are (all) square (= equal).) kvitt, oppgjort, lik, jevn3) (measuring a particular amount on all four sides: This piece of wood is two metres square.) i kvadrat4) (old-fashioned: square ideas about clothes.) gammeldags3. adverb1) (at right angles, or in a square shape: The carpet is not cut square with the corner.) vinkelrett2) (firmly and directly: She hit him square on the point of the chin.) rett, direkte4. verb1) (to give a square shape to or make square.) gi firkantet form, gjøre firkantet2) (to settle, pay etc (an account, debt etc): I must square my account with you.) gjøre opp (for seg), skvære opp3) (to (cause to) fit or agree: His story doesn't square with the facts.) stemme, passe4) (to multiply a number by itself: Two squared is four.) opphøye i annen potens•- squared- squarely
- square centimetre
- metre
- square root
- fair and square
- go back to square one
- a square dealfirkantet--------kvadrat--------kvadratisk--------ærligIsubst. \/skweə\/1) kvadrat (geometri), firkant, rute, kvadratisk stykke, firkantet gjenstand, terning, terningformet gjenstand2) torg, plass (ofte beplantet med trær og omgitt av bygninger), kasernegård (militærvesen)3) firkantet hodetørkle, skaut4) ( universitet) studenterlue, firkantet flatt hodeplagg med svart dusk5) ( matematikk) kvadrat, andre (potens)6) vinkelhake, vinkellinjal, vinkel7) ( militærvesen) firkant, karré8) (slang, om person) streiting9) (som flatemål, bygg) 100 kvadratfot10) (amer., hverdagslig) måltidback to square one tilbake til startby the square vinkelrettform a square ( militærvesen) danne karré, utgjøre en karréform into a square ( militærvesen) stille opp i karréhollow square ( militærvesen) åpen karréon the square vinkelrett åpen, ærlig, likefrem, rettferdig som har medlemsskap i frimurerlosjen på vannvognen, avholdendeout of square ikke rettvinklet ikke i overensstemmelse, skjev, uriktigIIverb \/skweə\/1) gjøre kvadratisk, gjøre firkantet2) gjøre rettvinklet, bringe i vinkel3) ( teknikk) firhugge, kanthugge, avrette, kantskjære4) dele opp i kvadrater, dele inn i ruter, dele inn i firkanter5) danne en rett vinkel6) ( matematikk) kvadrere, opphøye i andre potens7) ( om mellomværende) gjøre opp, ordne, utligne, skvære opp8) avpasse, tilpasse, bringe i samsvar, se i forhold til9) stille seg ansikt til ansikt, innta kampstilling12) passe sammen, stemme overenssquare off stille seg ansikt til ansikt, innta boksestilling dele inn i rutersquare off with unnskylde seg overfor, skvære opp med, gjøre opp med gi igjen, hevne seg påsquare one's account skape balanse i regnskapet gjøre oppsquare the circle forsøke det umuligesquare up betale, gjøre oppsquare up to ( om person) nærme seg med garden oppe, innta boksestilling overfor ( om vanskelighet) møte og takle på en bestemt måteIIIadj. \/skweə\/1) kvadratisk, firkantet2) ( teknikk) firhugd, kanthugd3) ( matematikk) kvadrat-4) rettvinklet, vinkelrett5) kantete, markert, kraftig, firskåren6) lik, uavgjort7) gjort opp, oppgjort, avgjort8) utvetydig, klar, direkte9) ærlig, rettferdig, rimelig, skvær11) ( hverdagslig) ordentlig, real12) ( hverdagslig) kjedelig, tradisjonell, konvensjonell, firkantetall square uten gjeld med like mange poeng, med lik poengsum ( om poengsummer) like, jevnecall it square ( hverdagslig) si at man er skulsget one's accounts square gjøre opp kontoene sineget square with ( hverdagslig) gjøre opp med, skvære opp medget things square ( hverdagslig) få orden på tingenea square account en oppgjort kontoa square deal rettferdig ordning, rimelig handel, rettferdig behandlingsquare jaw kraftig, markert hakea square refusal et blankt neisquare shoulders brede skuldreIVadv. \/skweə\/1) i rett vinkel, vinkelrett2) i firkant, i terning3) rett4) ( hverdagslig) ærlig og redelig -
6 wait
weit 1. verb1) ((with for) to remain or stay (in the same place or without doing anything): Wait (for) two minutes (here) while I go inside; I'm waiting for John (to arrive).) vente2) ((with for) to expect: I was just waiting for that pile of dishes to fall!) vente på3) ((with on) to serve dishes, drinks etc (at table): This servant will wait on your guests; He waits at table.) servere, varte opp2. noun(an act of waiting; a delay: There was a long wait before they could get on the train.) ventetid, venting- waiter- waiting-list
- waiting-roomforvente--------venteIsubst. \/weɪt\/1) venting, ventetid2) ( teater) pausein wait (for) i bakhold (for), på lur (etter)wait for venting påwaits julemusikanter (som går fra hus til hus) ( gammeldags) gatemusikanterIIverb \/weɪt\/1) vente, avvente• I can't wait!2) bli igjen, ligge, utsette3) servere, varte opp• are you accustomed to waiting?4) vente med (et måltid til en kommer)5) ( samferdsel) (korttids)parkereeverything comes to those who wait den venter ikke forgjeves som venter på noe godtkeep someone waiting la noen ventemake someone wait la noen ventetime and tide wait for no man tiden går sin gang, grip sjansen mens du har denwait about ( hverdagslig) stå og vente, stå og hengewait a minute! vent litt!, vent nå litt!wait and see vente og se, se tiden anwait at table varte opp ved bordet, serverewait behind bli igjenwait for vente på, avvente, lure påwait for it! hold deg fast! nå skal du høre!wait in ( hverdagslig) sitte inne og vente, sitte hjemme og vente( gammeldags) avlegge visitt hos, gjøre tjeneste hos ( gammeldags) eskortere, følge ( litterært) være forbundet med, ledsage ( bibelsk) bie på, forvente ( gammeldags) lure på, ligge i bakhold for ( hverdagslig) vente på• we haven't left yet, we're still waiting on Momvi har ikke reist ennå, vi venter fortsatt på mammawait out something (amer.) vente på at noe skal sluttewait to vente for åvente på åwait up bli oppe, sitte oppewait up for somebody sitte\/bli oppe og vente på noen (amer., hverdagslig) vente på at noen skal ta en igjenwait upon events se tiden anyou wait! eller just (you) wait! ( trussel) bare vent! -
7 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
8 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
9 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
10 suffice
(to be enough for a purpose or person: Will $10 suffice (you) till Monday?) være nok- sufficiency
- sufficiently
- suffice it to sayverb \/səˈfaɪs\/1) være nok, rekke (til), strekke til, være tilstrekkelig2) være nok for, dekke behovet til, tilfredsstillesuffice it to say man trenge bare å nevne..., la det være nok å si at... -
11 takeaway
subst. \/ˈteɪkəweɪ\/ eller carry-out1) restaurant med mat til å ta med hjem, butikk med mat til å ta med hjem2) takeaway, forklaring: måltid til å ta med hjem -
12 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
13 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
14 thanks
noun plural (expression(s) of gratitude: I really didn't expect any thanks for helping them.) takktakksubst. flt. \/θæŋks\/takk, takksigelsergive thanks takke lese bordbønn etter maten takke Gud for matengive thanks to God takke Gudin thanks for som takk forletter of thanks takkebrevno, thanks! nei, takk!return thanks takke, holde en takketale lese bordbønn ved måltidsmall thanks to you ( spøkefullt) det var ikke din fortjeneste• I won, but small thanks to youjeg vant, men det var neppe din fortjenestespeech of thanks takketale(many) thanks! takk (så mye)!thanks awfully \/ a lot ( hverdagslig) tusen takkthanks for... takk for...thanks for telling me takk for at du fortalte det (til meg)thanks to takket værewith thanks med takk, takknemlig(received) with thanks ( på kvitteringer) mottatt med takk, som takknemlig erkjennesa word of thanks et ord til takk, en takk -
15 treat
tri:t 1. verb1) (to deal with, or behave towards (a thing or person), in a certain manner: The soldiers treated me very well; The police are treating his death as a case of murder.) behandle2) (to try to cure (a person or disease, injury etc): They treated her for a broken leg.) behandle3) (to put (something) through a process: The woodwork has been treated with a new chemical.) behandle4) (to buy (a meal, present etc) for (someone): I'll treat you to lunch; She treated herself to a new hat.) spandere5) (to write or speak about; to discuss.) behandle, handle om, drøfte2. noun(something that gives pleasure, eg an arranged outing, or some special food: He took them to the theatre as a treat.) noe en spanderer; traktementbehandle--------lekkerbiskenIsubst. \/triːt\/1) fornøyelse, nytelse, glede, opplevelse2) noe ekstra godt, godbit, ekstra traktement3) tilstelning, fest, (barne)selskap, begivenhet4) forklaring: noen sin tur til å spandere5) noe lekkert, noe morsomt• what a treat!6) mottagelse, velkomstit went like a treat eller it worked like a treat ( hverdagslig) det gikk som smurt, det gikk kjempebralook a treat se lekker utstand treat (amer.) spandere, betale regningen, betale gildetIIverb \/triːt\/1) behandle• how is the world treating you?2) ta, betrakte, anse, behandle3) (kjemi, medisin) behandle4) behandle, ta for seg, handle om5) spandere, by (på), gi, rive i6) traktere, beverte, by (på)• treat to7) forhandle, underhandletreat of omhandle, behandle, handle om, drøftetreat oneself to something koste på seg noe, unne seg noetreat someone to something spandere noe på noen, by noen på noetreat with somebody for something forhandle med noen om noe -
16 hot
hot1) (having or causing a great deal of heat: a hot oven; That water is hot.) varm, het2) (very warm: a hot day; Running makes me feel hot.) ubehagelig varm3) ((of food) having a sharp, burning taste: a hot curry.) krydret, sterk4) (easily made angry: a hot temper.) hissig, heftig5) (recent; fresh: hot news.) (rykende) fersk•- hotly- hot air
- hot-blooded
- hot dog
- hotfoot
- hothead
- hotheaded
- hothouse
- hot-plate
- be in
- get into hot water
- hot up
- in hot pursuit
- like hot cakeshet--------varmIverb \/hɒt\/ (britisk, hverdagslig)1) varme, gjøre varm2) bli varm, varmes3) gjøre aktiv, gjøre livlig, gjøre spennende4) bli aktiv, bli livlig, bli spennende5) gjøre farlig6) bli farlighot it up for somebody ( slang) gjøre det hett for noen, gjøre helvete hett for noenIIadj. \/hɒt\/1) varm, het• hot milk2) ( om person) som føler seg varm3) ( matlaging) sterk, brennende, skarp• hot foodsterkt krydret mat, sterk matpepperen svir\/brenner på tungen4) hissig, ilter, oppfarende5) ( hverdagslig) opphisset, kåt6) ( hverdagslig) sexy, tiltrekkende7) ( om farge) dyp, intens, sterk, kraftig8) ( hverdagslig) gunstig, fordelaktig, heldig9) ( slang) voldsom, heftig, kraftigen heftig\/voldsom kamp13) (hverdagslig, om informasjon) svært pålitelig14) populær, in, på moten, salgbar, etterspurt15) fremgangsrik, suksessrik, populær18) (jakt, om spor) friskt, ferskt20) (sport, spill, om spiller) svært dyktig21) (spill, lek) nær målet, nær svaret, nesten riktig22) ( om deltaker i løp eller konkurranse) som er storfavoritt23) (ballspill, om et slag, en retur e.l.) hard, vanskelig for motparten å håndtere24) (om musikk, særlig jazz) hot (sterkt rytmisk og følelsesladet), het, fengende, heftig25) (slang, om tyvegods) forklaring: spesielt lett identifiserbart og dermed vanskelig å omsette26) (slang, om person) ettersøkt, etterlyst, jaget av politiet28) ( om bil eller motor) trimmet31) ( elektronikk) strømførende, sterkstrøms-32) (britisk, hverdagslig) nylig utstedt (om statskasseveksel)become too hot for somebody ( overført) begynne å brenne under føttene på noenblow hot and cold se ➢ blow, 4boiling hot kokende varm, kokvarmbroiling hot stekende hetburning hot brennende het, brennhetget hot over something hisse seg opp over noego hot and cold (all over) kaldsvettehave a hot time ( hverdagslig) gå hett for seg, gå varmt for segbe hot føle seg varmbe hot and bothered være bekymret, være sint, være irriterthot and hot rykende varm, kokende varma hot chase en vill jakthot colours intense farger, sterke fargerbe hot for eller be hot on something ivre for, være entusiastisk for, være tent på, være begeistret forhot news hete nyheter, het nyhethot off the press ( hverdagslig) fersk fra trykkerietbe hot on something være streng, være hard, være nådeløsvære begeistret for noe, ha entusiasme for noe, være tent på noehan er sportsbilentusiast\/ han vet mye om sportsbilervite mye om noe, være kunnskapsrik i noehot on the trail på rett spor hakk i hælhot pace voldsomt tempo, hardt tempohot rhythms heftige rytmerhot temper voldsomt temperament, hissig temperamenthot tip hett tipshot under the collar sint, irritertin hot haste i et oppjaget tempomake it hot for somebody ( hverdagslig) gjøre livet surt for noen, trakassere noen, gjøre det hett for noennot so hot ingenting å rope hurra for, midt på treet, sånn passesell like hot cakes selge som varmt hvetebrødIIIadv. \/hɒt\/1) ( britisk) hardt, grundig, strengt2) ivrig, med ivergive somebody it hot gå hardt til verks (mot noen) -
17 hurried
1) (done quickly, often too quickly: This was a very hurried piece of work.) hastig, oppjaget2) ((negative unhurried) forced to do something quickly, often too quickly: I hate feeling hurried.) forkavet, oppjagetadj. \/ˈhʌrɪd\/1) oppjaget, forkavet2) hastig, rask, skyndsom, i all hast -
18 supper
(a meal taken at the end of the day: Would you like some supper?; She has invited me to supper.) kveldsmat, aftens; sein middagkveldsmatsubst. \/ˈsʌpə\/1) aftensmat, kveldsmat2) supé, sen middaghave\/eat one's supper spise aftens, superethe Last Supper ( bibelsk) Jesu siste måltid, nattverden ( kunsthistorie) «Nattverden» (maleri av da Vinci)the Lord's Supper Herrens nattverd, nattverdensing for one's supper slite for føden -
19 tee
Isubst. \/tiː\/1) ( i forskjellige spill) mål(epinne)2) ( i curling og golf) tee, utslagsstedhit someone off to a tee ta noen på kornetto a tee akkurat, nøyaktig, på håretIIverb \/tiː\/( golf) forklaring: legge opp ball på utslagsplassentee somebody off (amer., hverdagslig) irritere noen kraftig, gjøre noen sint, ergre noen• man, that guy tees me off sometimesåh, den fyren irriterer meg noe innmari av og til -
20 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy
См. также в других словарях:
Kommen — 1. Allgemach kommt man weit. 2. As du kümmst, so geist du. (Mecklenburg.) – Firmenich, I, 70, 8; Dähnert, 215b; für Altmark: Danneil, 276. Sinn: Wie gewonnen, so zerronnen. 3. Bâr nett kömmt zu rachter Zeit, dâr muss nahm boass überbleit.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Den hvide haj — Den hvide hajs (Carcharodon carcharias) største længde siges at være 7 meter, det vil sige, den er på størrelse med tre voksne mennesker. Dens gab kan nå op til en meter, dermed er det ikke noget problem, at bide et menneske midt over, da dens… … Danske encyklopædi
1973 год в музыке — 1971 1972 1973 1974 1975 См. также: Другие события в 1973 году … Википедия
Strandskade — Strandskaden er en vadefugl. De fleste danske strandskader tilbringer vinteren ved kysterne i Holland, Belgien eller Nordfrankrig for at få føde. I februar forlader de vinteropholdsstederne for at vende tilbage til Danmark. Strandskaden er sort… … Danske encyklopædi
